ICDP

ICDP I Lekeslottet jobber vi profesjonelt med relasjoner. Vi bruker metoden ICDP, International Child Develovement program, og ble skolert i det gjennom et kurs med Anne Linder. V bruker hennes verktøy for å systematisk måle de voksnes kompetanse.

Her fra ICDP Norges hjemmeside:

«Om ICDP»

International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. ICDP-programmet ble utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. ICDP-programmet er anerkjent og benyttet av bl.a. UNICEF og WHO.

Nyere forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgsgivere er avgjørende for barnets helhetlige utvikling. ICDP har som sin grunntanke at den beste måten å hjelpe et barn på, er å hjelpe barnets omsorgsperson(er), og at den mest virkningsfulle strategien er å støtte og bevisstgjøre barnets stabile omsorgsnettverk. ICDP setter eksisterende forskning om barn og barns utvikling i system. Programmet har de 3 dialoger og 8 tema for godt samspill, som enkle hjelpemidler for å bevisstgjøre omsorgspersoner på viktigheten av godt samspill med sitt barn for å sikre barnet en sunn følelsesmessig og mental utvikling.»

 

ICDP har som vi ser det, mye felles med Marte Meo, våre 12 punkter, trygghetssirkelen og LØFT og er derfor en naturlig forlengelse av vårt arbeid.

 

«ICDP-programmets mål»

  • Å påvirke omsorgsgiverens positive opplevelse av barnet, slik at omsorgspersonen kan identifisere seg med og føle med barnet.
  • Å hjelpe omsorgsgiveren til å bli bevisst barnets tilstand og behov og tilpasse omsorgen til barnets egne behov og initiativ.
  • Å styrke omsorgsgiverens selvtillit.
  • Å fremme en sensitiv og uttrykksfull kommunikasjon mellom omsorgsgiveren og barnet, slik at det følelsesmessige forholdet mellom de to blir positivt og utviklende.
  • Å fremme et berikende og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet. Berike dets opplevelse av verden.
  • Å utvikle og veilede barnets mestring av de oppgaver som kreves i forhold til andre mennesker og omverdenen.
  • Å benytte og aktivere lokale praksisformer i barneoppdragelse og barnekultur gjennom lek, spill, sang og felles aktiviteter.»

I ICDP er det vi ansatte som måler og vurderer eget arbeid. Barnas utvikling er et resultat av de voksnes faglighet. For oss er dette en riktig måte å arbeide på.

 

ICDP setter søkelys på to perspektiver.

  1.     Individperspektivet, hvor man ser barnets utfordringer som et resultat av barnets indre liv. Har barnet utviklingsforstyrrelser? Sanseforstyrrelser? Mønster som ikke fungerer? Reguleringsvansker?
  2.     Systemperspektivet. Hvordan er relasjonene barnet er en del av? Et det gode relasjoner? Har de som omgir barnet relasjonskompetanse? Må noen relasjoner styrkes for at barnet skal fungere bedre? Må relasjoner mellom noen som omgir barnet styrkes?

 

 

Alle relasjoner er alltid den voksnes ansvar. Det vil ikke si at ting som ikke fungerer er den voksnes skyld. Men det er den voksnes ansvar å jobbe for å bedre på ting når relasjonene ikke fungerer. Voksne har mye mer erfaring, kunnskap og oversikt og skal bruke dette systematisk til barnets beste.

I denne modellen ser vi at samarbeid med foreldrene, samarbeid foreldrene imellom og forholdet foreldrene har til barnas venner blir veldig viktig.